Atlanterhavskrysset S/Y Naomi 19. november – 7. desember 2000

Tilbake til reisebrev

Søndag 19/11

Ut av havna kl 1215. Motorsjau i siste liten. Startskudd ARC kl 1300. Serdeles tett med båter, så vi tok det ganske piano i starten. Vi gikk godt klar av land og sløra sørover. Kl 1550 kom Serenade opp på VHF og foreslo et norsk nett på kortbølgeradioen (SSB), slik at vi kan prate sammen hver dag. Middag kl 1800 med oppvarmet hvalbiff i gryte som var rester fra middagen kvelden før. Vi fikk fort besøk av delfiner, slik at stemningen var satt allerede fra første dag. Utover kvelden spredde båtene seg, slik at vi fikk litt albuerom. Vel sør av Gran Canaria la vi over til spridd forsegl og la kursen litt mer vestlig

Fra startstreken i Las Palmas

Mandag 20/11

Vinden har vært 15-20 knop hele natta. Kl 1300 i dag hadde vi segla 140 mil fra starten søndag. Vi seiler sør-sørvest for å komme oss raskest mulig nedover til den stabile passatvinden som skal føre oss over til Karibien. Denne håper vi å finne på omtrent 20 grader nord. Ut på dagen spakner vinden til 8 – 12 knop og fremdriften går betraktlig ned. Vi ser av strømforbruket at vi ikke kan kjøre kjøleskap og frys under overfarten, så det blir biff til middag.

Tirsdag 21/11

Vi har snakka med Jens Fanevik på kortbølgeradioen. Han ligger 4 dager foran oss i løypa og har fiska flere doradoer, den største på hele 140 cm., så nå har fiskeiveren tatt seg betraktlig opp på S/Y Naomi. Pasta til middag og sjakkspilling til kvelds

Onsdag 22/11

GPS viser 2357 mil i luftlinje til St. Lucia. Vi mista nettopp turens første fisk (første siden vi forlot Norge) Det var en dorado på ca 60 cm. Kapteinen ble syndebukken da dårlig klepping ble påstått å være årsaken til tragedien.

Torsdag 23/11

Siste døgn 154 mil. Dette ble en problemdag. Bolten som holder spinnakerbommen til beslaget i masta brakk, og bommen traff forseglet og laget to revner nær akterliket. Vi måtte opp med verktøyskrinet som stod i luka bak og da så vi at autopiloten hadde skrudd seg løs på festene. Vi reparerte så godt vi kunne.

Fikk for første gang kontakt med LA4TG Øyvard Karlsbakk i Bergen. Han skal legge ut posisjon på våre nettsider hver dag. Ut på kvelden øker vinden til 18-22 knop og dreier mer fra øst. Vi reduserer seilføringen, men drar likavel avgårde i 11-12 knop i de beste bølgesurfene. Holder en gjennomsnittsfart på godt over 7 knop. Ris og bønner i tomatsaus til middag.

Fredag 24/11

Siste døgn 176 mil ! Vi holder med andre ord svært god fart. Vi går ca 260 grader med 18 – 25 knops vind fra øst. Vi diskuterer stadig om dette er den virkelige passaten. Vi er nede på 21 grader nord og var egentlig tenkt oss ned på 20 grader før vi la kursen rett mot St. Lucia, men vi mener dette holder og går fra dette tidspunkt rett på målet. Vi har seilt mer sør enn de aller fleste andre båtene, og det skal nå snart vise seg hvor klokt dette var. På grunnlag av innrapporteringene ser vi at vi faktisk ligger svært godt an. Første dorado ombord, og et herremåltid av fersk fisk til middag.

Jostein og Frode med dagens middag

Lørdag 25/11

Gjenstående distanse til St. Lucia er 1862 NM. Fra kl 1500 i går til kl 1500 i dag har vi seilt 159 NM. I natt klarte vi å kjøre batteria så tomme for strøm at vi ikke hadde startestrøm for motoren. Skulle nesten tro vi burde ha lært denne leksa etter at det samme skjedde i nordsjøen i fjor. Det ble manuell styring til sola kom opp og vi fikk ladet litt fra solcellepanelene. Pasta og løk til middag.

Søndag 26/11

Siste døgn 145 mil. Varmeste dagen til nå. Vi har bare 5-6 knop vind. Vurderer å starte motoren. Vi har fått 2 stk dorado (som vi faktisk fikk samtidig på forskjellige snører) så middagen er i boks. Frode har hengt på slep med gummijolla for å ta bilder av Naomi under segl. Siden det er søndag i dag har skipspresten hatt søndagsskole på dekk. 2 personer møtte opp. Øyvind fikk fisk i garnet, da han kunne Johannes 3.16 utenatt. Frode ble litt grinete så han fikk til slutt en fisk han og, for gode tolkninger. Allan hadde frivakt, og presten glemte å vekke han. Etterpå ble det bevilget en pils til alle mann. Skipperen konkluderer med at det råder fred og harmoni i skuta.

Naomi for platt lens ca midt i Atlanteren

 Mandag 27/11

Siste døgn 144 NM. Vi har hatt lite vind og har derfor kjørt 7 timer for motor. I det gode været har vi fått god anledning til å bedrive litt forskjellig vedlikeholdsarbeid på båten. (polering av rustfritt stål, messingpuss og båtvask). Vi er begynt å ta i bruk de 20 kiloene med mel som vi kjøpte med oss fra Puerto Rico. Foreløpig er det snakk om brødbaking. Kringler, boller og forskjellige snurreruller mener skipperen bør komme etterhvert. Vinden i dag er nord-nordøst og kun 8 knop. Vi håper på kraftigere vind, gjerne 20 knop, slik at spinnakergutta (våre konkurrenter i nord) får problemer. Naomi liker seg best for spridde segl. Vi er om mulig de lateste regattaseglerne mellom Sør- og Nordpolen, men vi går selvfølgelig for gull !!

Tirsdag 28/11

Distanse til St. Lucia er 1495 NM. Vi har fått 15-18 knops vind fra NØ, og klarer med dette å holde over 7 knop i snitt. Skipperen stod i dag opp og gleda seg til nybakt brød, men det ble en liten nedtur. Det har hittil vært 2 ærlige forsøk på brødbakst, og like mange har vært mislykket. Gjæret skulle være av god kvalitet, men ikke f.... om deigen vi heve likevel. I skrivende stund er Øyvind i gang med 3 forsøk. Han påstår å ha hatt opptil flere vellykkede brødbakingsprosjekt bak seg hjemme, så optimismen er stor. (Vi har bare en pose med kavring igjen, så nå begynner det å haste) Ellers har denne tirsdagen vært svært rolig med soling, sjakkspill og lesing. Vi er nå halvveis til St. Lucia. Det er med andre ord enda litt tidlig å bli rastløs.

Allan har sjøsikra sjakkspillet med borrelås

 Onsdag 29/11

Vi er nå godt over halvveis. I dag har vi hatt veddekonkurranse om ankomsttidspunktet. Vinneren skal påspanderes en gratis kveld på "byen" av de 3 andre. Vi fikk igjen problemer med autopiloten. Den hadde løsna fra festene igjen, og en kabel var gnagd av. Etter en natt med manuell styring var iveren på topp for å få den i gang igjen. Allan og Frode får dele ære for at den nå er i god gammel form igjen. Det blir nok sjampis på dekk i dag, for å feire at vi er over halvveis + autpilotgreia. Vi har litt lite vind (ca 10 knop). Frode har bada i sjøen og temperaturen der er 26 grader. Vi soler oss, leser litt, og "slapper av" innimellom.

Torsdag 30/11

Siste døgn 156 NM, gjenstående distanse 1202 NM. For tidlig feiring. Vi skulle til å sprette sjampisen kl 2300 i går kveld, da fikk vi "selvfølgelig" problemer med autpiloten igjen. Når det er fare for en natt med manuell styring er arbedisviljen på topp for å få den foreløpig navnløse autopiloten i arbeidsform igjen (Jesus som er den rattmonterte Autohelm 4000 har vi tatt av til fordel for den mye sterkere hydrauliske Robertson AP300.) Kl 0200 i natt var den kommet på plass igjen etter "operasjonen", men vi fikk problemer med å reprogramere den. Men etter at Allan hadde lagt seg nedpå litt og mimret tilbake til sine studier om sekvensiell programmering, spratt han opp, og sammen med Øyvind tok de ned seilene og måtte kjøre i ring et par ganger for å kalibrere autopiloten. Nå har vi god tro på at den skal holde resten av overfarten. Frode står nå og lager middag, Allan synger og skipperen har nettopp tapt i sjakk (som vanlig) Denne gangen var det Øyvind som fikk den store gleden. Vi diskuterer dessuten religion og andre spørsmål mellom himmel og jord. Varmt i sola, 15 knops vind og bare velstand.

Fredag 1/12

Siste døgn 163 NM. Natta og dagen har vært svært rolig. Autopiloten som vi vurderer å kalle "Sverre Magne" har gått smertefritt etter forrige natts inngrep. Sverre Magne fordi hans navnefar hjemme i Svelgen er kjent som en propell som fyker hit og dit i en rasende fart, og aldri stopper, og dessuten er en av vår sponsorer. Vi håper navnet skal smitte denne energien over på autoen, for da vil det bli bra greier. Vi har funnet ut at vi har 4 gode grunner for å ta oss en liten dram i kveld: 1. Kronprinsen har forlova seg med Mette Marit (Hurra), 2. Vi vil i kveld passere "streken" som gir oss 1000 NM igjen til St. Lucia, 3. Øyvind har tatt på seg et tillegsverv ombord som skipsfrisør etter 2 stk vellykkede hårklipp i dag, 4. Vi hadde et svært stort napp på fiskesnøret. Vi vet ikke hva det var men det står ei stor tann igjen i den store plastwobbleren vi hadde ute. Skipperen oppsummerer dagen med: Sol, 15 knops østlig vind og fred og demokrati ! ? !

Frode på bommen

 Lørdag 2/12

Vi har fått opplyst av vår radiokontaktmann Stein ombord i Serenade at vi ligger på andreplass i vår klasse (av dem som har SSB og kan rapportere posisjon) med 25 båter totalt. Båten foran er en Halberg Rassey 38 fot med tysk besetning. Den ligger 50 mil foran oss, og det kan bli tøfft å ta den igjen selv om vi har et litt bedre handicap som gir oss 2 timer mindre på korrigert tid. Skipperen går faktisk så langt at han begynner å snakke om spinnakeren som hele veien har ligget trygt i sekken sin av 2 årsaker: 1. Vi har ikke peiling på å seile spinnaker, 2. Ryktene sier at det er mye mer arbeid! Vi så forresten en hval i dag, den var 10 meter fra båten og var ca 5 meter lang. Det virker som alle begynner å glede seg "alvorlig" til å komme frem til St. Lucia. Det blir morro å få besøk av Ronny og Harry, og nå ser vi at vi rekker frem i god tid før de kommer den 10/12. Frode ligger best an i den store ankomsttidspunktkonkurransen, og en gratis tur på byen. Vi andre finner fort ut at etter 3 uker på sjøen vil det bli relativt rimelig å skjenke han til lastemerket. Sol og sommer og 15 knops vind, men lite julestemning.

Søndag 3/12

Siste døgn 163 NM. I dag har vi hatt en heldekkende meningsmåling ombord i Naomi.

Spørsmålene var som følger:

1) Vil Frode vinne konkurransen? Svar 100% JA

2) Har du lyst i land nå? Svar 100% JA

3) Kan det bli morro da? Svar 100% JA

RESULTAT 300% JA

Ut av dette leser skipperen at selv om vi er 4 ulike individer er tankegangen nokså lik i alle vesentlige spørsmål.

Frode har vist seg som den mest iherdige fiskeren ombord. Han vil ha stor fisk (kjempestor) I går hengte han ut den største sluken vi har (25 cm lang) I dag kom diskusjonen frem. Streker ikke den sluken fart. Vi seiler jo regatta ble det hevdet. Hvor mye fart vi taper på grunn av den enorme sluken er uvisst, men han ble til slutt nødt til å dra den inn grunnet demokratisk truffet vedtak. Etterpå forhandlet han seg frem til å få lov til å fiske med storsluken intill 3 timer per dag. Slik går dagene. Vi må ha noe å diskutere.

Mandag 4/12

Vi har hatt mistanke om det hver for oss, men ingen har sagt noe. De siste dagene har vært svært rolige. Vi har ikke rørt et seil eller et skjøte på 3 dager og Allan er nesten helt tom for vitser. VI KJEDER OSS – VI VIL I LAND!!! Frode har skrudd litt på Autohelmen, skipperen har skrudd i en messingkrok i byssa og Øyvind har rydda litt. Temperaturen stiger for hver dag og det er tøfft å oppholde seg mange timer over le. Vi prøver å unngå å tenke på at vi snart er fremme. Kanskje tiden går fortere da. Frode ødelegger den tanken. Han får hele tiden alle diskusjoner over til å dreie seg om DAMER!

Tirsdag 5/12

Vi har for tiden litt mindre vind enn vi liker. Vinden er 10-15 knop. Kampen står om å sikre en premieplassering i regattaen. Båten som ligger bak oss er en annen norsk flatbunna båt på 39 fot ved navn Utopia. Skipperen fantaserer om at de er noen racere til å kjøre spinnaker, og det bekymrer han. På naomi er vi veldig sene med å reve, dette kommer av at vi liker å utsette ting, og at vi etterhvert mener at båten tåler en støyt. Skipperen lufter tanken om at det egentlig ikke ville være et dirty trics å kjøre litt motor uten å rapportere, siden vi har rapportert at vi har spinnaker (og dermed fått høyere handicap), men ikke brukt den. Hans høymoralske mannskap får han raskt fra disse tankene, da de mener at det vil smake surt av en premie vunnet på den måten.

Allan har servert pasta i ostesaus til middag etter å ha levert turens største bannelekse da en del av pastagryta stupte i vasken. Vi har og hatt spørrekonkurranse og "Mitt skip er lastet med" for å få tiden til å gå. Både spørsmålene i konkurransen og "skipslastene" var svært preget av at folk var klare for landkjenning. Skipsdoktor Frode får nesten ikke sove lenger. Han får slike "Våte drømmer". Skuffelsen når han våkner og finner sitt jordiske legme fremdeles i en seglbåt langt til havs er ENORM, og blir større og større dag for dag. Han hevder at vi av helsemessige årsaker bør unngå lange havstrekk. Fremdeles sol og fing vær.

Onsdag 6/12

Siste døgn 150 NM. Vi prøver å sove oss frem. Aldri før har tiden gått så tregt som nå mot slutten av turen. Det er vel forsåvidt naturlig etter 2 ½ uke i sjøen. De siste 4-5 dagene har vært veldig like. Samme vindstyrke og ingen problemer verken med autopilot eller båten forøvrig. Vinden er i dag som vanlig 10-15 knop, men er meldt økende til 15-20 "Hurra" Vi kjørte motoren litt i natt for å få ladet batteriene som begynner å mistrives sterkt, da de mener vi må gi litt og ikke bare ta! Vi estimerer ankomst til tidlig fredag morgen UTC, altså natt til frdag lokal tid. Jostein og Frode har hatt "holde pusten- konkurranse" i dag. Øyvind reparerer en lanterne, da han bare måtte ha noe å gjøre på. Frode og Allan hviler middag. Det akter skipperen også å gjøre, da den best måten å få tiden til å gå er å la den skli avgårde i ubevisst tilstand. Dessuten vil vi være uthvilte til "Alle Oppgavene Som Venter I Land"!! NB. Pasta og løk til middag. Ingen bombe det akkurat.

Torsdag 7/12

Når GPS’n sier 100 mil igjen begynner den å vise desimaler. Vi sitter og glaner på den det meste av tiden. Vi begynner så smått å glane fremover, men vet at vi ikke vil de land før det er 20-30 mil igjen. Øyeblikket kommer like før solnedgang og er nesten magisk. Gjennom et hull i skydekket i vest sender solen stråler ned på fjellene på St. Lucia, og like etterpå er det strålen av champagne under høyt trykk som spruter utover mannskapet til stor jubel. Vi beregner ankomst Rodney Bay, St. Lucia kl 22.30 lokal tid. Vi skrur klokkene våre 4 timer bakover, da vi hele tiden har gått etter GMT/UTC. Vi ankommer til planlagt tidspunkt, og må slå noen ganger for å komme på riktig side av målbåten, da vi har seilt rundt øya og nå har vinden midt i mot, men det gjør ingen verdens ting, for nå er vi FREMME. På kaia får vi den obligatoriske mottakelsen alle båtene får. Representanter fra ARC komiteen og St. Lucia tourist board ønsker oss velkommen med ei korg frisk frukt og ei flaske lokal rom. Frukta overlevde natta, men det gjorde ikke romen.