Tilbake til reisebrev

Dag 20, lørdag 28/8 - MOT BISKAYA !

Vi skulle stå tidlig opp, men forsov oss en smule. Kaptein og navigatør av gårde for proviantering. Vi har erfart at maten helst bør være på boks eller tube. Poser med tomater og lignende ser mest ut som ketchup når vi finner den igjen i luker og skap. Dieselfylling og avgang kl. 1700. Det er sol og speilblankt hav vest i kanalen, så vi går for motor rett mot en nydelig rød solnedgang. Maskinsjefen disker opp med biff i løk og hvitløksaus. Potetene fra Max begynner å se noe shabby ut. Men, maten var så god at skipperen heiv seg i oppvasken frivillig!

Vi deler natta opp i 4-timers vakter og dagen i 3-timers og kan således lure til oss litt skikkelig søvn av og til. Distansen fra Plymouth til Kapp Finisterre er ca. 480 NM. Velger vi å gå innom La Coruna, øst for Kapp F. er distansen ca. 25 NM kortere.

DAG 21, søndag 29/8 - HVITLØK OG "BUKTA"

Fra loggen: Kl. 0410, Pos. N 49⁰ W 005⁰ 10’ – 413 NM igjen til Kapp Finisterre. Vind fra SSV 6 knop. Vinden dreier sakte men sikkert mot vestlig og nordlig. Godt lys fra en måne en dag eller to på ne. Kaldeste temp i natt: 15⁰ C.

Kl. 0700: Opp med alle segl. Vi klarer akkurat å krysse mot vår kurs 221⁰, men utpå formiddagen må vi nøye oss med å gå 240-250⁰. Et og annet skip i horisonten, dog ikke av vår størrelse. Kl. 1500 mister vi vinden. Under rutinesjekk før motorstart ser vi salt på maskinen. Dette bekrefter våre mistanker om defekt varmeveksler, på tross av trykktest før avreise fra Svelgen. En liten lekkasje i lokket på ekspansjonstanken har sluppet saltvann utover maskinen. Vi har ikke annet valg enn å gå på en blandings av ferskvann og saltvann, så vi fyrer opp.

Kl. 2105 – 45 NM vest av  Í.d’ Ouessant, Frankrikes "Vestkapp". Vi er således ferdig å krysse innløpet til Den engelske Kanal og begynner på Biskayabukta, etter hvert kalt "Bukta" om bord. En god hvitløkseim ligger i båten etter navigatørens pastamiddag. På T-skjorta hans står det forresten "Kalvåg – Ei kystperle i Sogn og Fjordane". Vi har nå 345 NM igjen over Bukta.

DAG 22, mandag 30/8 - DELFINER - "KAPTEINENS TRØST"

Kl. 0115: Seilbar vind igjen. 8 knops vind fra nord og spinnakerbommen er i bruk for første gang på turen. Genoa og storsegl er spridd og vi siger med 5 knop sørover, 10-15⁰ ute av kurs, men det skal vi sløre tilbake når vinden dreier i henhold til meldingene. Kl. 0820 får vi det første tegn på at vi nærmer oss syden. 15-20 delfiner kommer på besøk og følger oss med hopp og klynk i en halv time. Skipperen stormer på dekk i bare trusa, vilt begeistret. For en stakket stund glemmer han sitt såre savn etter den hollandske brevdua Gerda, som fulgte med oss over deler av Nordsjøen.

Møtet med delfinene ga oss en skikkelig opptur, og utover dagen satt vi og solte oss i cockpit. Skipsbiblioteket blir flittig brukt. Mest populære er bøkene om div. jordomseilinger.

DAG 23, tirsdag 31/8 - HVAL OG MAKRELL I TOMAT

Livet om bord har gått over i døsig rutine. Vi har hatt god sending sørover, og det er en motivasjonsfaktor å avlese gjenstående distanse før en køyer, for så å kikke igjen når en blir purret for rorvakt. Vinden øker og det blir således mer arbeid på dekk, men det er OK så lenge farten øker.

Ut på ettermiddagen bestemmer vi oss for å gå til La Coruña før vi runder Kapp Finisterre. Nytt waypoint på GPS sier 107 NM igjen å gå. Etter drøye 3 uker om bord konkluderer vi med at en Shetlandstur er bare barnematen. Vi har snart tilbakelagt distanse tilsvarende 4 tur/returreiser dit. En time før skumring får vi øye på en hval 50-60 meter fra båten. Den er 5-6 meter lang og blåser en skikkelig sprut til værs hver gang den sklir opp av vannet. Vi må innrømme at vi ikke vet hvilken type det var. Det var i alle fall ingen slike i akvariet i Plymouth.

Dagens komifilm utspant seg da skipperen skulle innta aftens. Han stanga rundt nedi båten og leita i luker og skap etter en rusten boks makrell i tomat som hadde overlevd noen turer til Kalvåg. Båten rulla en del, så, når han kom ut til navigatøren og skulle spise, ble han litt uggen. Han rakk akkurat å hoppe over til styrbord for å elge i le. Han mista maten på dørken i det han bykste. Etter å presisere overfor navigatøren at han ikke var sjøsjuk, tok han opp en bit makrell som han skulle kaste i Bukta. Han bomma og traff storseglet. Han banna grenseløst og tok tørkepapiret og strakk seg for å tørke av seglet, men strompa og trakka i resten av makrellen, slik at de hvite tennissokkene gikk over i rødt. Etter å ha dumpa både sokker og matrester banna han igjen og gikk og la seg. Navigatøren lo så ille at han måtte avløses på roret en stund.

DAG 24, onsdag 1/9   -  LANDKJENNING SPANIA

Rundt midnatt var vinden oppe i 30 knop i kastene, så vi satte ett rev i storseglet og lot kun en liten klut av fokka stå. Vi fikk stadig sjø opp i cockpit. Ingen ting kunne få oss i dårlig humør, med landkjenning like om hjørnet følte vi oss som "Kongene av Bukta"!

Landkjenning kl. 0130 15 NM øst for La Coruna. Vind og sjø hadde gjort kursen litt vanskelig å holde. Kartet var som vanlig 1:1000 000, men vi fant moloen og gjestebrygga uten nevneverdig trøbbel. Trøbbelet kom under fortøyning. Her foregår slikt ved bruk av dregger og lignende remedier. I tillegg til dette hadde skruen for tomgangsjustering løsna på vei over Bukta, så vi fant ei betongkai i første omgang. Ankerdram x 2 og rett i køya. Ettermiddagen gikk med til forhaling, innsjekk og middag.

DAG 25. - 29., 2/9 – 6/9 - LA CORUNA – O’ LA LA

Vi fant oss umiddelbart godt til rette i La Coruña. Dette er en ekte spansk by med litt over 250.000 innbyggere og en laaang sandstrand, mer dertil passende langsgående promenadegate. Klikk linken for å lese mer om La Coruña.

Andre kvelden ble vi kjent med noen lokale senoritas og har i noen dager nå hatt gleden av deres selskap. Alle vi har møtt her er utrolig hyggelige. Dette grunnes lite utbredt turisme.

Planen nå er å gå ned til Vigo, på grensen til Portugal. Der skal vi møte KNM Karmøy, som ligger inne for reparasjon. Via vår altfiksende agent Ingebjørn, er det ordnet med flybåret norsk flagg medbrakt av en reparatør fra Bergen.

Neste reisebrev planlegges hjembrakt av navigatøren. Hans avmønstring er imidlertid under revurdering, da han hevder han har funnet meningen med livet.

Alt vel fra "Naomi" m/mannskap

La Coruna, Spania, 6. september 1999