Tilbake til reisebrev

Dag 10, onsdag 18/8 - KLAR – FERDIG …… NESTEN FERDIG

Vekkerklokken purrer oss kl 0730, og vi planlegger forhale til dieselpumpene når floa tar oss klar av mudderet. Provianten blir supplert, og skuta blir gjort sjøklar. Når båten kommer så høyt at vi er sikre på å ikke få leire inn kjølevannsinntaket, forsøker vi å starte opp. Ingen tegn til liv. En sjekk av spenningsmålerne viser 5 volt på batterisett 1 og 9 volt på toeren. Vi retter solcellepanelet den rette veien, og håper på å samle nok spenning på toeren før fjæra tar oss ned i gjørma igjen. Litt dis foran sola gjør at dette ladder kun 1,5 amp. Vi drar båten for handemakt til dieselpumpene og starter fylling.

Havnekapteinen beklager at det kun er tilgang til 110 volt landstrøm og vi tror selvfølgelig på dette. Vi ser raskt at vi ikke får nok strøm, og må vente en tidevannsrunde til. Litt småirritert blir vi når vi tilfeldigvis ser at det finnes et 240 volts uttak på kaia. Vi skifter noen kontakter og rigger en kabel, og har rikelig strøm i løpet av en halv time.

Mens vi venter kommer vi i prat med Arthur Goodley, en pensjonert nordsjødykker som har seileren sin liggende i Middelhavet. Vi spør og graver om Biskaya og diverse, og Arthur gir oss en mengde gode tips, samtidig som han hevder at skuta er som bygget for langturer. Vi viser han avisutklippet fra Fjordenes Tidende og vi siterer fra skipperens eminente engelsk:

"When it kom på trykk in de njuspeiper, it was too leit to snow"

Dette er kun et av gjentatte gullkorn fra skipperens anglonorwegiske vokabular.

Arthur drar hjem til kona for å spise lunsj, men dukker opp igjen et par timer senere. Da har han med seg tidevannstabeller for Dover, detaljkart for Goodwin banks, samt en bok med strømkart publisert i 1942. Like bra i dag hevder han. Vi takker og bukker og spanderer en Hansa Premium i gjengjeld.

Kl 1830 er vi klar til å gå. Været er pent med bris fra NV. Vi har 5 møkkete fendere på slep for vasking, samt skipperens klesvask hengende overalt for tørking. Nå skal vi til kanalen om det så skal koste oss en formue i diesel! Jesus, vår gode venn autopiloten er ikke i form, den glipper på tannhjulene, og vi må gå over til manuell styring. Et slit å være alene på rorvakt med segltrimming og styring samtidig.

Dag 11, torsdag 19/8 - MED FLAGGET TIL BUNNS

I sjøen hele dagen. Vinden tar seg opp i frisk bris fremdeles fra NV. Vi inntar ekte skipskost til middag: Hermetisert blanding av ærter kjøtt og flæsk. Et maritimt ordtak sier at man går ned med flagget til topps. Vi gjør alt omvendt, og presterer å miste flaggstanga med flagg og det hele en eller annen gang i løpet av dagen. Litt sørgmodige blir vi, men vi konkluderer med at tollerne vil være mindre interessert i oss nå. En av spilene i storseglet sneik seg ut en glipe i sømmen, så skipperen måtte føre opp nål og tråd på handlelista.

Mot kvelden blir det som vanlig mørkt, men med noget mer nattrafikk en ellers. Skipperen konkluderer med at rorvakter på dagtid er å foretrekke da man slipper ei smørje med gule, grønne og røde lys.

Dag 12, fredag 20/8 - DEN ENGELSKE KANAL

Kl 0430. Vi tar en snartur innom Ramsgate, en by like nord for Dover, for å reparere Jesus. Da vi ikke får tak i de rette reservedelene tyr vi atter en gang til vår beste venn på havet: Rullen med svart elektrotape. Det var rene luksusen å gå til land med et kart i skala 1 : 75 000. Når vi gikk inn til Bridlington brukte vi ett på 1 : 750 000, og kunne like godt ha brukt en globus.

Vi benytter landligget til å få oss noen timer søvn. Ingen om bord har sovet mer enn 2 timer av de siste 40. Dette skyldes ikke uvær , med med dybder på mellom 10 og 30 meter skal det ikke mye vind til før sjøen blir litt opprørt. Avgang kl 1730.

Jesus likte godt elektrotapen, og bestemte seg for at han ville styre båten gjennom kanalen. Kl 2130 har vi Dover tvers om STB, og Calais i Frankrike aktenfor tvers BB. Vi var advart om stor tversgående trafikk i området, og fikk bekreftet dette. Det haglet med "danskebåter" både til og fra Dover, og rett som det var kom det susende luftputebåter og katamaraner i 45 knop. Vi styrket vaktholdet med en mann på radar i tillegg til en våken rormann. Vi holder oss i Innshore Traffic Zone, og unngår således medgående og motgående kommersiell trafikk.

Dag 13, lørdag 21/8 - KAPTEINEN 25 ÅR

Vi surfer i medvind vestover i kanalen iført kun shorts og solbriller. Etter hvert som vi nærmer oss Isle Of White tar trafikken seg betraktelig opp. Vi går inn fjorden mot byen Cowes på nordsiden av øya, og er således i innløpet til Southampton og Portsmouth. Hele fjorden er stappfull av seglbåter i fineværet. Ankomst Cowes kl 1630. Vi innfører fra dette øyeblikk en ny tradisjon med 2 stk ankerdrammer i stedet for en. Dobbel virkning.

Grunnet store mengder fisefine yatcher og ditto yatcheiere rundt oss, så vi oss nødt til å vaske skuta. Skipperens klesvask henger fremdeles ute, og har blitt tørr og våt igjen ca 5 ganger. Nytt restaurantbesøk, nok en gang med biff på menyen. Siden anledningen var en 25-års dag ble det meget attåt. Da Cowes ikke kunne skilte med noen nattklubb, gikk turen med taximaskin til nabobyen Newport. Her ble det stanget i så stor grad at vi ser oss nødt til å sensurere dette. Det var usikkert om vi tok taxi eller ridde kameler tilbake til Cowes.

Dag 14, søndag 22/8 - SOUTHAMPTON

20 minutters katamarantur inn til Southampton, der vi gikk en alvorlig pub til pub runde, for deretter å gå i kirka. Kirka, nærmere bestemt Closter Bar, var en 500 år gammel steinkirke ominnredet til pub. Jägermeisterflagg og bibelskrifter side om side på veggene. Bartenderen forsøkte å skremme oss med gjenferd og ymse, men vi var nok kommet for langt på vår runde til å la oss skremme av slike detaljer.

Siden alle interessante steder stenger kl 2230 på en søndag dro vi tilbake til Cowes med båten kl 2100, og rakk således en pub der og. Der stod det en overdrevent hyggelig kortklippet gentleman ved navn Tim, som vi kom i snakk med. Han ville ha oss med bort på nabopuben for å høre på et band, ølet skulle han betale. HOMOALARMEN gikk umiddelbart. Litt konversering på norsk gutta imellom endte opp med at det var det samme om en homo eller en hvemsomhelst betalte ølet, så vi ble med. Enden på den visa ble at vi fikk det vi ville ha. Tim fikk det ikke.

Dag 15, mandag 23/8 - BLÅMANDAG

Mandag kjøpte vi en videospiller for å få spilt over våre fulle kamerakasetter. Ellers gjorde vi rett og slett ingen ting.

Dag 16, tirsdag 24/8 - PÅ ’AN IGJEN

Dieseltopping og avgang kl 1145. Det er varmt i været men svært liten sikt. Vi går vestover i The Solent mot The Needles i 4 knops medstrøm. GPS viser en fart på over 10 knop. Vi har bestemt oss for å ikke gå til Lands End som siste stopp før Biskaya, men heller gå til Plymouth, som er vesentlig mer sivilisert. Stabil bris inn på BB låring hele veien.

På ei ellers rolig vakt presterte maskinisten å drømme seg bort et lite øyeblikk. Han våkna til av en katamaran som passerte 50 meter aktenfor. Det fine med at to skip møtes på havet, er at sannsynligheten for at begge styrmennene sover er liten.

Dag 17, onsdag 25/8 - Plymouth, siste stopp før Biskaya

Ankomst Plymouth kl 1130, vi har nå over 1000 loggførte mil bak oss. Langt, men enda under halvveis. Vi kontakter vår meterologiske agent, som etter et par timer ringer tilbake med meldinger om sørvestlig vind i Biskaya de første 2-3 dagene. Vinden vil deretter dreie over fra nord og deretter fra nord-øst. Da er det bare å ta det med ro et par dager. Dobbel ankerdram igjen. Denne virka slik at vi kom oss raskt i dusjen, tok på oss de få klærne som ikke lukta diesel, og dro til byen. Samme leksa med pub og nattklubb om igjen.

Dag 18, torsdag 26/8 - Oppsummering / Status

Vi har hatt en mistanke en stund, men skyvd det unna. Det dreier seg om penger. Havneavgifter, diesel, mat, øl, taxi + diverse remedier som skal betales. Vi ringer oftere og oftere til BankAndersen. Han er vel den som har best oversikt over turen vår. Vi har vært litt sløve med å føre loggbok, men regner med at vi bare kan ta kontoutskriftene for august, og føre rett inn i boka. Torsdag kveld ville skipperen slappe av i båten. Maskinsjefen brukte 50 pund på nattklubb, mens navigatøren vant 50 pund på casino.

Værmeldingene tilsier at vi setter kursen mot Biskaya fredag kveld eller lørdag morgen.

DAG 19, fredag 27/8-99 - VENTER PÅ VIND

Vi fikk nydelig vær i Plymouth, og byen i seg selv var en flott plass. Kapteinen syntes damene her sør var langt strøknere enn de i nordøst. Mye motvind i Bridlington var sannsynligvis årsak, hevdet han. Vi besøkte bl.a. National Marine Aquarium der vi hilste på Hr. Hai & Co.

Rolig aften om bord. Vi fikk besøk av Maria fra Madeira, som vi hadde truffet kvelden før. Hun ga mye god info om Portugal & Madeira.

Plymouth, England 28. august 1999

Alt vel fra
Naomi m/mannskap Til reisebrev 3 >>>