Klar for et morgenbad.


Jostein hilser på store og små innfødte.

"Thumbs up" for Solomon Islands.

Skolebesøk på Manuatu.


Cruising Solomon Islands.

 

TERROR, PIRATER OG EL NIDO

Naomi befinner seg fortsatt på El Nido. På fire uker har vi kun sett én annen seilbåt i dette området. Dette er utvilsomt et av verdens fineste naturparadis. Det er helt utrolig at det ikke er mer utbredt turisme her. En av grunnene til at få reiser hit er usikkerhet grunnet den negative omtalen øygruppen har fått. For noen år tilbake ble fire turister kidnappet og halshogd her. Denne terroraksjonen ble uført av den muslimske Abu Sayaff geriljaen. Dette gikk for seg på et resort to hundre mil sydøst for øygruppen El Nido. Området der grenser til Sulu sjø. En del øyer der har vert under konstant borgerkrig i flere år. Muslimene som bor på disse øyene og på Mindanau som er den største øya på Fillipinene kjemper for sin uavhengighet fra resten av landet. Denne konflikten er hovedgrunnen til alle terroraksjonene som vi daglig leser om i avisen. For én uke siden ble et våpen smuglet inn i et fengsel i Manilla. Noen fanger som tihører Abu Sayaff prøvde å rømme. Dagen etter rømmingsforsøket ble alle muslimene i fengselet skutt. I etterkant har geriljalederen for Abu Sayaff gått ut på radioen og oppfordret alle deres tilhengere til å bombe mest mulig som hevnaksjon. Denne bombingen skjer oftest i hovedstaden Manilla og på øya Mindanau. Vi har fartet mye rundt i Manila, men byen er stor og en er meget uheldig om ein skulle vere på feil plass til feil tid. En annen grunn som skremmer turister fra å reise til Paliwan er reiseboka fra Lonely Planet. Det står det at en bør ta hurtiggående båt når en reiser dit grunnet piratfaren. Dette er sterkt overdrevet. Det er ikke rapportert om piratangrep på fillipinene på 10 år. Så lenge man holder seg unna det sørlige områder Sulu sjø bør en vere rimelig trygg. Etter snart 4000 mil på fillipinene har vi ikke opplevd noe urovekkende og er begynt å bli vant til fiskere som kjem opp på sida. De bruker alltid hvite ”finnladshetter” for å beskytte seg mot sola, men dette kan jo minne om blodtørstige pirater. EL NIDO Lokalbefolkningen på små-øyene i Paliwan lever på de fleste plasser svært primitivt. Flyplassen på Palliwan. Her er det tre forskjellige etniske grupper hvert sitt språk, og av disse er det få som snakker engelsk. Ellers stammer folk fra ein blanding av blant annet malisisk, kinesisk, fillipinsk og spansk. Rett nord for El Nido ligg noen isolerte øyer som sjelden har besøk. En japansk militæroffiser ble funnet her i 1974. Etter å ha oppholdt seg her i 29 år etter andre verdenskrig var over, var han utvilsomt den siste japaner som overga seg. Øyene i Paliwan oser av mystikk og vill natur. Et paradis for eventyrere. Matthew som er vant til byliv i Wales ble svært overasket av forholdene på Palawan. Her på vei fra flyplassen. LIVET PÅ NAOMI Etter ni uker i dette området var det tid for Helene å reise tilbake til Noreg og Tromsø. Siden Mikee fikk besøk av en kamerat, og vi andre hadde forskjellige ærend i Manilla, tok vi alle fly dit. Naomi ble ankret godt opp utenfor resort’et til ein hyggelig italiener. En mann ble innleid til å holde vakt over båten om natten. For 200 kr gikk turen med et lite propellfly til hovedstaden. Når vi en uke senere tok fly tilbake fikk vi litt uventet transportproblemer. Vi landet på en flystripe på sør-øst kysten av Paliwan. Landingsbanen lå helt for seg selv. Foruten et venterom var det 20 kilomter med skogsvei til nærmeste landsby. Ein privateid buss plukket opp noen turister som skulle til et resort på andre sida av øya. Vi sto igjen og hadde vansker med å forstå at tre karer med moped var vår eneste mulige transportmulighet. Før vi kunne starte ferden måtte vi først vente ein halvtime. Mopedgutta måtte nemlig først en lang kjøretur ut i bushen et sted for å fylle bensin. Etter nærmere tre timer på en svært dårlig vei kom vi tilslutt nedstøvet til El Nido. Naomi var i god behold , og etter en tidlig start fra hovedstaden var det en glede å hoppe i sjøen og bli kvitt alt veistøvet. På El Nido samler lokalbefolkingen inn egg fra en spesiell fugletype i fjellene. Dette blir selt til Japan der det er delikatesse. Jostein padler den nye kayaken. Når en padlet gjennom hullet i fjellet , kom en inn til en lukket strand - se neste bilde. Mike inne på stranda som kun kan besøkes gjennom hullet i klippa. På El Nido møtte vi kayakkpadleren Robert fra Canada. Han hadde en sammenleggbar kayakk, og hadde med den padlet mye rundt om i verden. Når han hadde vind brukte han en paraply som seil! FLERE BILDER:

Publisert 02 Apr 2005 Tilbake