Klar for et morgenbad.


Jostein hilser på store og små innfødte.

"Thumbs up" for Solomon Islands.

Skolebesøk på Manuatu.


Cruising Solomon Islands.

 

ET URØRT PARADIS

Naomi og mannskap befinner seg nå i et område kalt El Nido. Dette er på nordvest-kysten av øygruppen Palawan (Ca 250 mil sydvest for Manilla). Området her er utrolig fint. Mange av øyene ser ut som tårn og skyter majestetisk til værs. Området blir sammenlignet med øyene i Thailand, men forskjellen er at her er nesten ikke turister eller andre seilere. Hele øygruppen Paliwan består av runt 1700 øyer og minst 80% er ubebodd. Vi ble meget overasket da vi i går fant en liten internettkafe på det største stedet her som har rundt 2000 innbyggere. Den lille landsbyen får strøm fra en generator som surrer og går fra klokka ni om morningen til ti om kvelden. Internettkafeen er kobla opp via satellitt og blir drevet av en engelskmann som av ukjent grunn måtte gå i dekning fra engelske myndigheter. Jostein slår av en prat med en gammel mann utenfor huset hans på Mindoro Det mest dramatiske som har skjedd de siste ukene er at kokken (Jon) har forlatt skuta. Trolig ble det litt tøft for han å måtte sove på dekk. Siden han heller ikke kan svømme så bli det kanskje litt kjedelig å bare vere kokk... Ellers revna storseilet på nytt. Dette skjedde heldigvis imens vi fortsatt var nær Puerto Galera. Forrige gang det revnet skjedde det så langt nede på seilet at vi berget det med å ta det inn ett ekstra rev. Denne gang revnet det midt i seilet… Jeg og Meeike tok båt og buss til Manilla for å få det reparert. Seilmaker fant vi ikke, men et par damer på en systue klarte med en vanlig symaskin å sy tre ganger over alle sømmene på det 15 meter lange seilet. Dette til en pris på 200 norske kroner. Kokken Jon på vei ombord fra en lokal Banka (Båt). Vi hadde noen fine dager der vi seilet ned vestkysten av øya Mindoro. Litt røff sjø var det de sytti milene ut til øygruppen Busuanga. Neste dag, mens vi ventet på roligere vær i småbyen Coron sank tre lokale båter. Det gjorde også fergen som går mellom Busuanga og Manilla. Meeike og Helene på fordekk utenfor Busuanga. I Coron er det heller ikke mange turister. De som er her har dykking som hovedmål. Og det på vrakrestene som ligger igjen fra den japanske marineflåte som seilet her under andre verdenskrig. Japanerene gjemte båtene sine her mellom alle øyene med stupbratte fjell. Dette gikk bra og i lang tid unngikk de å bli fanget opp av amerikanske radarer. Men til slutt satt amerikanerene inn et flyangrep og klarte å senke dei fleste båtane. Flott solnedgang i Coron. Naomi kan du skimte i bukta nede på bildet. Vi lover å legge ut bilder fra El Nido området når vi har cruiset rundt litt. Hører ellers at været hjemme har vert dårlig og kan i den sammenheng tilføye at vi her nede berre har hatt to regnbyer på tre månedene. Jostein filosoferer og studerer solnedgang i Coron. Hilser til alle. -Naomi med mannskap-

Publisert 18 Feb 2005 Tilbake